Er Senterpartiet en bremsekloss?

Nå i helgen har Senterpartiet landsmøte i Stjørdal. I løpet av få år har Senterpartiet mistet flere tusen medlemmer. Liv Signe Navarsetes Senterparti har slitt desidert mest i løpet av de 3 siste årene, med et tap på over 4.000 medlemmer. Fra 1994 med hele 47.000 medlemmer er tallet nå nede på 17.000 medlemmer.

Det kan være mange grunner til at Senterpartiet mister medlemmer, men etter å ha sittet med ansvaret for samferdsel i snart 2 hele stortingsperioder, er det tydelig at partiet nå sliter i motbakke. Regjeringen har riktignok økt pengestrømmen i kroner inn til de årlige samferdselsbudsjettene, har veksten i Fastlands-Norges BNP vært større. Så tross “et historisk løft”, bruker vi idag mindre penger til samferdsel i prosent enn tidligere. Og ser vi på samferdselsprosjekter som settes igang, gjøres de fremdeles på den “gamle norske måten”, til unødvendige høye kostnader. Hvor ellers i samfunnet ville vi f.eks ha godtatt en sløsing slik som tilfellet er med banestrekningen mellom Lysaker og Asker? Ved å bygge ut stykkevis og delt koster dette prosjektet oss mellom 1,5 og 1,7 milliarder kroner mer, enn om det ble bygd som ETT prosjekt med finansieringen klar for hele prosjektet, prosjektfinansiering.

Og behovet for strukturgrep er enda tydeligere på samferdselssektoren til statsråd Kleppa, og det gjelder særlig utbygging av tryggere stam- og riksveger. Det er heller ikke tvil om at forfallet på bane er stort og investeringsbehovet dessto større. Her er det mye å ta fatt i.

Fra sentrale AP kilder på Stortinget får jeg høre at det er Senterpartiet som er bremseklossen, når det gjelder å få vedtatt prosjektfinansierte samfersdselprosjekt.

For mange av oss virker det komplett uforståelig at vi i Norge fortsatt finansierer tog og veier over årlige statsbudsjetter. Det betyr jo at sikrere veger og jernbanen stadig havner i bakleksa bak barnehage, skole, syke og andre gode formål. Det betyr også at planleggerne og utbyggerne må drive i rykk og napp mens de venter på politikernes årlige budsjettbehandlinger.


Tidligere statsråd (AP) Matz Sandman 1. tese om norsk samferdsel: Nye og radikale finansielle grep er nødvendig. Statsbudsjettet uegnet for å håndtere investeringer av infrastruktur..
Like forunderlig er det at vi i Norge nesten ikke benytter oss av prosjektfinansiering.

- Prosjektfinansiering er helt klart en forutsetning for å lykkes med jernbaneutbyggingen, sa Signe Øye, leder av Arbeiderpartiet i Østfold til ABC Nyheter 18. februar 2010.
Også SV mener at prosjektfinansiering er veien å gå: - Jeg kan ikke se at det skal være umulig å finansiere hele prosjektets levetid. Det handler bare om politisk vilje, og prosjektfinansiering er ikke noe hokuspokus å få til, sier Roy Eilertsen, leder av SV i Østfold.

Det er åpenbart her det må trås til. Strukturgrep er kanskje ikke hele løsningen, men de er en nødvendig del av løsningen. Dette er Kleppas og Senterpartiets store utfordring på samferdselssektoren. Men det er også her det er så vanskelig å se at hun tar grep som monner. Vi ser ikke mye til slike initiativ fra departementet, og vi ser ikke synlige spor av internt press som kan få Ap og SV med på prosjektfinansiering, OPS, eller andre nye og glupe strukturgrep som samferdselsekspertene klarer å pønske ut.

Men det er her Kleppa og Senterpartiet må ta grep. Delvis for å berge en av Sps hjertesaker. Men først og fremst for å spare menneskeliv, unngå hardt skadde og få norsk jernbaneutbygging opp av hengemyra. Det begynner å haste nå. Men det er ennå ikke for sent. Senterpartiet har ennå sjansen til å bli en oppstarter av noe helt nytt og framtidsrettet.

Lykke til med det kommende landsmøtet i Stjørdal!

Les også:

•(Aftenposten 28.04.2008): TREGT. Strekningen Lysaker-Asker ville kostet halvannen milliard mindre om man hadde bygget den ut på fem år i stedet for ti, mener Jernbaneverket.
•Finansdepartementet NOU 1997: 27 7 Prosjektfinansiering og samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Fakta om finansiering:
•Etablering av statlige aksjeselskap med ansvar for utbygging av samferdselsinfrastrukturene, som kan ta opp lån.
•Statlige lån , den mest kjente nordiske modellen er det svenske Riksgäldskontoret som låner ut statlige penger etter vedtak fra Riksdagen.
•Offentlig Privat Samarbeid (OPS) eller Public Private Partnership (PPP), private investorer finansierer, bygger, eier, drifter og vedlikeholder infrastrukturer for staten i et gitt antall år. Har vært utprøvd i Norge, med påvist samfunnsøkonomisk gevinst. Bompengeinvestering, den mest brukte formen av prosjektfinansiering av vei i Norge. Forutsetter betalende bilister, og ikke togpassasjerer.